| Chapter 18 |
1 |
Da tok Bildad fra Suah til orde og sa: --
|
2 |
Når vil I dog engang sette en grense for eders ord? Bli først forstandige, så kan vi tale sammen. --
|
3 |
Hvorfor er vi aktet som fe? Hvorfor er vi urene i eders øine? --
|
4 |
Å du som sønderriver dig selv din vrede! Mon jorden for din skyld skal lates øde, og en klippe rokkes fra sitt sted? --
|
5 |
Like fullt skal den ugudeliges lys utslukkes, og hans ilds lue skal ikke skinne. --
|
6 |
Lyset skal formørkes i hans telt og hans lampe utslukkes over ham. --
|
7 |
Hans kraftige skritt skal bli innsnevret, og hans eget råd styrte ham; --
|
8 |
for han kommer inn i et garn med sine føtter, og han vandrer på et nett. --
|
9 |
En snare griper om hans hæl, et rep tar fatt i ham. --
|
10 |
Skjult i jorden er det garn han fanges i, og fellen ligger på hans vei. --
|
11 |
Redsler forferder ham rundt om og jager ham hvor han setter sin fot. --
|
12 |
Av sult blir hans kraft fortært, og ulykke står ferdig ved hans side. --
|
13 |
Hans hud fortæres stykke for stykke, dødens førstefødte* fortærer hans lemmer. / <* d.e. sykdom som volder døden.> --
|
14 |
Han rives bort fra sitt telt, som han setter sin lit til, og du lar ham dra avsted til redslenes konge. --
|
15 |
Folk som ikke hører ham til, bor i hans telt; det strøes svovel over hans bosted. --
|
16 |
Nedentil tørkes hans røtter bort, og oventil visner hans grener. --
|
17 |
Hans minne er blitt borte i landet, og hans navn nevnes ikke mere ute på marken. --
|
18 |
Han støtes fra lys ut i mørke, han jages bort fra jorderike. --
|
19 |
Han har ikke barn og ikke efterkommere blandt sitt folk, og det finnes ingen i hans boliger som har sloppet unda. --
|
20 |
Over hans dag* forferdes de som bor i Vesten, og de som bor i Østen, gripes av redsel. / <* d.e. hans undergangs dag.> --
|
21 |
Just således går det med den urettferdiges boliger, og således med hjemmet til den som ikke kjenner Gud. --
|