| Chapter 24 |
1 |
Hvorfor lar den Allmektige aldri sine straffetider komme? Og hvorfor får de som kjenner ham, ikke se hans dager? --
|
2 |
Folk flytter grenseskjell; de raner fe og fører det på beite. --
|
3 |
Farløses asen driver de bort; enkens okse tar de i pant. --
|
4 |
Fattigfolk trenger de ut av veien; alle de saktmodige i landet må skjule sig. --
|
5 |
Ja, som villesler i ørkenen går de ut til sin gjerning og leter efter føde; ødemarken gir dem brød til barna. --
|
6 |
På marken høster de den ugudeliges fôr, og i hans vingård holder de efterhøst. --
|
7 |
Nakne overnatter de uten klær og uten dekke i kulden. --
|
8 |
Av skyllregnet på fjellet blir de våte, og fordi de ikke har noget annet ly, trykker de sig inn til berget. --
|
9 |
Den farløse rives bort fra mors bryst, og armingens klær blir tatt som pant. --
|
10 |
Nakne går de, uten klær, og sultne bærer de kornbånd. --
|
11 |
Mellem de ugudeliges murer perser de olje; de treder vinpersene og tørster. --
|
12 |
Fra byen lyder døendes stønn, og de hårdt sårede skriker om hjelp; men Gud enser ikke slik urett. --
|
13 |
Andre er fiender av lyset; de kjenner ikke dets veier og holder sig ikke på dets stier. --
|
14 |
Før dag står morderen op, slår ihjel den som er arm og fattig, og om natten er han som tyven. --
|
15 |
Horkarlens øie speider efter skumringen; han sier: Intet øie ser mig, og han dekker sitt ansikt til. --
|
16 |
I mørket bryter de inn i husene, om dagen lukker de sig inne; lyset vil de ikke vite av. --
|
17 |
For nattens mørke er morgen for dem alle; de er velkjente med nattemørkets redsler. --
|
18 |
Hastig* rives de med av strømmen; forbannet blir deres arvedel i landet; de ferdes ikke mere på veien til vingårdene. / <* mener I.> --
|
19 |
Tørke og hete sluker snevann, dødsriket dem som synder. --
|
20 |
Hans mors liv glemmer ham, makken fortærer ham med lyst, ingen minnes ham mere, og ondskapen blir som et splintret tre. --
|
21 |
Slik går det med den som har plyndret den ufruktbare, som ikke fødte, og aldri har gjort godt mot enker. --
|
22 |
Men* Gud opholder voldsmennene lenge med sin kraft; de reiser sig igjen, skjønt de mistvilte om livet. / <* Dette er Jobs svar.> --
|
23 |
Han lar dem leve i trygghet og støtter dem; hans øine våker over deres veier. --
|
24 |
De stiger høit; en liten stund, så er de ikke mere; de segner og dør som alle andre, og som aks-toppen skjæres de av. --
|
25 |
Og er det nu ikke så, hvem gjør mig da til løgner og mitt ord til intet? --
|