| Chapter 14 |
1 |
Til sangmesteren; av David. Dåren sier i sitt hjerte: Det er ikke nogen Gud. Onde, vederstyggelige er deres gjerninger; det er ingen som gjør godt. --
|
2 |
Herren skuer ned fra himmelen på menneskenes barn for å se om det er nogen forstandig, nogen som søker Gud. --
|
3 |
De er alle avveket, alle tilsammen fordervet; det er ingen som gjør godt, enn ikke én. --
|
4 |
Sanser de da ikke, alle de som gjør urett, som eter mitt folk, likesom de eter brød? På Herren kaller de ikke. --
|
5 |
Da forferdes de såre; for Gud er med den rettferdige slekt. --
|
6 |
Gjør bare den elendiges råd til skamme! For Herren er hans tilflukt. --
|
7 |
O, at der fra Sion må komme frelse for Israel! Når Herren gjør ende på sitt folks fangenskap, da skal Jakob fryde sig, Israel glede sig. --
|