| Chapter 90 |
1 |
En bønn av Moses, den Guds mann. Herre! Du har vært oss en bolig fra slekt til slekt. --
|
2 |
Før fjellene blev til, og du skapte jorden og jorderike, ja fra evighet til evighet er du, Gud. --
|
3 |
Du byder mennesket vende tilbake til støv og sier: Vend tilbake, I menneskebarn! --
|
4 |
For tusen år er i dine øine som den dag igår når den farer bort, som en vakt om natten. --
|
5 |
Du skyller dem bort, de blir som en søvn. Om morgenen er de som det groende gress; --
|
6 |
om morgenen blomstrer det og gror, om aftenen visner det og blir tørt. --
|
7 |
For vi har gått til grunne ved din vrede, og ved din harme er vi faret bort med forferdelse. --
|
8 |
Du har satt våre misgjerninger for dine øine, vår skjulte synd for ditt åsyns lys. --
|
9 |
For alle våre dager er bortflyktet i din vrede; vi har levd våre år til ende som et sukk. --
|
10 |
Vårt livs tid, den er sytti år og, når der er megen styrke, åtti år, og dets herlighet er møie og tomhet; for hastig blev vi drevet fremad, og vi fløi avsted. --
|
11 |
Hvem kjenner din vredes styrke og din harme, således som frykten for dig krever? --
|
12 |
Lær oss å telle våre dager, at vi kan få visdom i hjertet! --
|
13 |
Vend om, Herre! Hvor lenge? Ha medynk med dine tjenere! --
|
14 |
Mett oss, når morgenen kommer, med din miskunnhet, så vil vi juble og være glade alle våre dager! --
|
15 |
Gled oss så mange dager som du har plaget oss, så mange år som vi har sett ulykke! --
|
16 |
La din gjerning åpenbares for dine tjenere og din herlighet over deres barn! --
|
17 |
Og Herrens, vår Guds liflighet være over oss, og våre henders gjerning fremme du for oss, ja, våre henders gjerning, den fremme du! --
|