| Chapter 5 |
1 |
Kom i hu, Herre, det som har hendt oss, sku og se hvor vi blir hånet! --
|
2 |
Vår arv er gått over til fremmede, våre hus til utlendinger. --
|
3 |
Vi er blitt farløse, har ingen far; våre mødre er som enker. --
|
4 |
Vi må kjøpe det vann vi drikker, vår ved må vi betale. --
|
5 |
Våre forfølgere er på nakken av oss; vi er trette, vi får ingen hvile. --
|
6 |
Til Egypten har vi overgitt oss, og til Assyria, for å bli mettet med brød. --
|
7 |
Våre fedre har syndet, de er ikke mere; vi bærer deres misgjerninger. --
|
8 |
Træler hersker over oss; ingen river oss ut av deres hånd. --
|
9 |
Med fare for vårt liv henter vi vårt brød, truet av ørkenens sverd. --
|
10 |
Vår hud brenner som en ovn av hungerens luer. --
|
11 |
Kvinner har de krenket i Sion, jomfruer i Judas byer. --
|
12 |
Fyrster har de hengt, de gamles åsyn har de ikke hedret. --
|
13 |
Unge menn bar kvernen, og gutter segnet under vedbøren. --
|
14 |
De gamle sitter ikke mere i porten, de unge menn ikke mere ved sin strengelek. --
|
15 |
Med vårt hjertes glede er det forbi, vår dans er omskiftet til sorg. --
|
16 |
Kronen er falt av vårt hode; ve oss, vi har syndet. --
|
17 |
Derfor er vårt hjerte sykt, derfor er våre øine blitt dimme, --
|
18 |
for Sions bergs skyld, som er øde; rever løper om på det. --
|
19 |
Du, Herre, troner til evig tid, din trone blir fra slekt til slekt. --
|
20 |
Hvorfor skulde du glemme oss evig, forlate oss for så lang en tid? --
|
21 |
Herre, før oss atter til dig, så vi kan komme tilbake! Forny våre dager, så de blir som i fordums tid! --
|
22 |
For skulde du rent ha forkastet oss? Skulde du være så storlig vred på oss? --
|