| Chapter 1 |
1 |
Dette er et utsagn om Ninive - en bok om elkositten Nahums syn. --
|
2 |
En nidkjær og hevnende Gud er Herren, en hevner er Herren og full av harme; en hevner er Herren mot sine motstandere og en som gjemmer på vrede mot sine fiender. --
|
3 |
Herren er langmodig, men han er stor i kraft, og ustraffet lar han aldri den skyldige være. I hvirvelvind og storm har Herren sin vei, og skyer er støvet under hans føtter. --
|
4 |
Han truer havet og tørker det ut, og alle elvene gjør han tørre; Basan visner og Karmel, og Libanons blomst visner bort. --
|
5 |
Fjellene skjelver for ham, og haugene smelter, og jorden hever sig for hans åsyn, jorderike og alle som bor der. --
|
6 |
Hvem holder stand for hans harme, og hvem utholder hans brennende vrede? Hans harme strømmer frem som ild, og fjellene styrter sammen for ham. --
|
7 |
Herren er god, et vern på trengselens dag, og han kjenner dem som tar sin tilflukt til ham. --
|
8 |
Men med en overskyllende flom skal han tilintetgjøre grunnen det* står på, og mørket skal forfølge hans fiender. / <* Ninive.> --
|
9 |
Hvad er det I tenker ut mot Herren? Han skal gjøre ende på eder; trengselen skal ikke komme to ganger. --
|
10 |
For er de enn så sammenflettet som torner og så fulle som deres fullskap kan gjøre dem, så blir de like fullt aldeles fortært som tørr halm. --
|
11 |
Fra dig* gikk det ut en** som tenkte ut ondt mot Herren, som la op ugudelige råd. / <* Ninive.> / <** Sankerib; 2KG 18, 13 fg.> --
|
12 |
Så sier Herren: Er de enn i full kraft og mange i tall, skal de allikevel bli nedmeiet som de er, og borte er de. Har jeg plaget dig*, så vil jeg ikke plage dig mere; / <* Jerusalem.> --
|
13 |
men nu vil jeg bryte det åk han la på dig, og sønderrive dine bånd. --
|
14 |
Men om dig* byder Herren så: Det skal ikke mere fødes nogen som bærer ditt navn; av din guds hus vil jeg utrydde både utskårne og støpte billeder; jeg vil gjøre i stand en grav for dig, for du er funnet for lett**. / <* Assyrias konge.> / <* DNL 5, 27.> --
|