Chapter 9

  Dette utsagn er Herrens ord mot Hadraks land*; også i Damaskus skal det slå sig ned - for Herren har øie med menneskene og med alle Israels stammer - / <* visstnok et lite rike i Syria.>  

--

  likeså i Hamat, som grenser til det, også i Tyrus og Sidon, fordi de der er så kloke.  

--

  Tyrus bygget sig en festning, og det dynget op sølv som støv og fint gull som skarn på gatene.  

--

  Se, Herren skal la fremmede få det til eie og styrte dets murer i havet, og selv skal det fortæres av ild.  

--

  Askalon ser det og frykter, og Gasa, som vrir sig i angst, likeså Ekron, fordi dets håp* er blitt til skamme; Gasa skal miste sin konge, og i Askalon skal ingen bo. / <* d.e. Tyrus.>  

--

  I Asdod skal det bare bo fremmed pakk, og jeg vil utrydde filistrenes stolthet,  

--

  jeg vil ta offerblodet* ut av deres munn og det vederstyggelige offerkjøtt bort fra deres tenner; og da skal det også av dem bli igjen en rest for vår Gud, og de skal være som fyrster i Juda, og Ekron skal være som en jebusitt**. / <* SLM 16, 4.> / <** d.e. innlemmes blandt Guds folk, likesom jebusittene av David blev innlemmet i det; 2SA 24, 18 fg. 1KR 21, 18 fg.>  

--

  Og jeg vil slå leir til vern for mitt hus mot krigshærer som kommer og går, og ingen voldsherre skal mere komme over dem; for nu ser jeg med egne øine hvorledes det er.  

--

  Fryd dig storlig, Sions datter! Rop høit, Jerusalems datter! Se, din konge kommer til dig, rettferdig er han og full av frelse*, fattig og ridende på et asen, på aseninnens unge fole. / <* HEB 5, 7. 9.>  

--

  Og jeg vil utrydde vognene i Efra`im og hestene i Jerusalem, og alle krigsbuer skal utryddes, Og han skal tale fred til hedningene, og hans herredømme skal nå fra hav til hav og fra elven til jordens ender.  

--

  For ditt paktsblods skyld vil jeg også fri dine fanger ut av brønnen som det ikke er vann i.  

--

  Vend tilbake til festningen, I fanger som har håp! Også idag forkynner jeg at jeg vil gi eder dobbelt igjen.  

--

  For jeg spenner Juda som min bue og legger Efra`im på buen, og jeg egger dine sønner, Sion, mot dine sønner, Javan*, og jeg gjør dig lik en kjempes sverd. / <* d.e. Grekenland.>  

--

  Og Herren skal åpenbare sig over dem, og hans pil skal fare ut som lynet; Herren, Israels Gud, skal støte i basunen og fare frem i sønnenstormene.  

--

  Herren, hærskarenes Gud, skal verne dem, og de skal opsluke sine fiender og trå dem under føtter som slyngestener*; de skal drikke deres blod og larme som av vin, og de skal bli fulle av blodet som offerskålen, som alterets hjørner**. / <* Fienden lignes med ringe stener, motsatt kronestenene; SKR 9, 16.> / <** 2MO 29, 12.>  

--

  Og Herren deres Gud skal frelse dem på den dag, han skal frelse sitt folk som en hjord; for de er som edelstener i en krone og stråler over hans land*; / <* 2SA 12, 30.>  

--

  for hvor herlig er det ikke, og hvor fagert! Av dets korn skal unge menn og av dets vin jomfruer blomstre op.  

--